Sebastian Wacker

Magerøy, J.H., Wacker, S., Saksgård, R., Tjensvoll, A.E., Eriksen, K.S & Sandring, S. 2023. Oppdatert tiltaksanalyse for elvemusling i Ualandsåna (Varhaugåna). NINA Rapport 2328. Norsk institutt for naturforskning. Elvemuslingbestanden i Ualandsåna er klassifisert som ikke livskraftig, pga. svært lav rekrutte-ring av ungmuslinger. Det er derfor svært viktig å identifisere og gjennomføre tiltak for å forbedre miljøforholdene og øke rekrutteringen i bestanden. Det har blitt pekt på tre potensielle årsaker til den lave rekrutteringen av elvemusling i Ualandsåna: 1. Eutrofiering og partikkeltilførsel. 2. Forsuring. 3. Mangel på egnet vertsfisk. Inn-samlingen av nye data tilsier at eutrofiering og partikkeltilførsel er den viktigste årsaken til den lave rekrutteringen av ungmuslinger i elven, men at mangel på tilgang på egnet vertsfisk også er en viktig årsak. Forsuring er en mindre viktig årsak, men kan påvirke muslingen negativt i øvre deler av utbredelsesområdet. Det viktigste tiltaket for å redusere eutrofiering og partikkeltilførsel til Ualandsåna er inngjerding av elven og etablering av kantsoner. Dette vil bidra til redusert erosjon av elvebredden og redu-sert avrenning av næringsstoffer og partikler i forbindelse med beite og gjødsling. Kantsonen til vassdrag har et spesielt vern i vannressursloven, men det er viktig å opprette og opprettholde enda bredere kantsoner langs Ualandsåna. I den foreslåtte tiltaksplanen for vassdraget er det anbefalt en kantsone på 6 m, men en kantsone opp mot 10 m vil være enda mer effektiv. Det er også andre tiltak som kan redusere eutrofiering og partikkeltilførsel til Ualandsåna. Man bør utbedre traktorveier og kjørespor. Nydyrking …

Farmed salmon escape and interbreed with wild Atlantic salmon on a large scale. We studied introgression of mitochondrial haplotypes from farmed Atlantic salmon originating from the Eastern Atlantic phylogenetic group to wild salmon of the Barents-White Sea (BWS) phylogenetic group. We find that farmed genetic introgression introduced novel, non-native haplotypes into the BWS phylogenetic group. The mitochondrial genome has important functional effects and is inherited as a haploid from the mother. Hence, the observed introgression across natural genetic barriers is expected to cause long-lasting functional maladaptation of the hybrids in the maternal line. As the use of farmed Atlantic salmon from non-native phylogenetic groups is widespread in aquaculture, the impact on wild Atlantic salmon may be more severe than previously recognized. Our results highlight the ecological risks of releasing non-native …

Wacker, S. og Karlsson, S. 2023. Genetisk overvåkning av anleggsprodusert elvemusling. Infestasjoner 2020. NINA Rapport 2219. Norsk institutt for naturforskning. Elvemusling er oppført som «sårbar» på Norsk Rødliste og en betydelig andel av bestandene mangler rekruttering i nyere tid. For å sikre disse bestandene mot utryddelse ble det etablert et kultiveringsanlegg for elvemusling i Austevoll. I denne rapporten har vi undersøkt genetisk variasjon og genetisk integritet i anleggsprodusert elvemusling fra infestasjoner 2020. At genetisk variasjon og genetisk integritet blir ivaretatt i kultivering er av stor betydning for bestandenes overlevelse, tilpasningsevne og opprettholdelse av den lokale genetiske tilpasningen. Vi vurderte genetisk variasjon og genetisk integritet for anleggsprodusert elvemusling fra fem bestander. For tre av disse bestandene (Etna, Svankilelva og Vollaelva), ble småmuslingene produsert ved innsamling av gravide muslinger etter befruktning i elva. Denne metoden er foretrukket fordi det forventes bidrag fra et stort antall fedre ved befruktning i elva og dermed redusert tap av genetisk variasjon hos småmuslingene sammenlignet med befruktning i anlegg med et begrenset antall stammuslinger. For de andre to bestandene (Haukåselva og Lyngstadelva), ble småmuslingene produsert ved befruktning i anlegget. Det er ønskelig at genetisk tilstand til anleggsprodusert elvemusling klassifiseres ved et trafikklyssystem som tar utgangspunkt i grenseverdier for tap av genetisk variasjon og genetisk integritet. I denne rapporten bruker vi grenseverdier foreslått av miljødirektoratet for klassifisering av anleggsprodusert elvemusling …

NINA Brage: Genetiske undersøkelser av laks i Vestland - Modalselva, Ekso, Frøysetelva og Samnangervassdraget Toggle navigation norsk English norsk norsk English Logg inn Toggle navigation Vis innførsel Hjem Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport/NINA Report Vis innførsel Hjem Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport/NINA Report Vis innførsel Genetiske undersøkelser av laks i Vestland - Modalselva, Ekso, Frøysetelva og Samnangervassdraget Wacker, Sebastian; Karlsson, Sten; Diserud, Ola H.; Normann, Eirik; Sægrov, Harald Research report Thumbnail Åpne PDF (Låst) Permanent lenke https://hdl.handle.net/11250/3108215 Utgivelsesdato 2023 Metadata Vis full innførsel Samlinger NINA Rapport/NINA Report [2245] Sammendrag Rapporten er tilgjengelig fra 2. januar Utgiver Norsk institutt for naturforskning (NINA) Serie NINA Rapport;2395 Opphavsrett © Norsk institutt for naturforskning …

Magerøy, J.H. & Wacker, S. 2023. Har utsetting av ørret infestert med muslinglarver bidratt til etablering av nye elvemuslingbestander? Genetiske undersøkelser. NINA Rapport 2134. Norsk institutt for naturforskning. Gitt at det er begrensede ressurser til tiltak for å bevare elvemuslingen, er det nødvendig å prioritere mellom muslinglokalitetene når tiltak skal finansieres. I en slik sammenheng vil stedegne bestander av muslinger alltid ha høyere verneverdi enn utsatte bestander. Blant stedegne bestander vil de bestandene som har stor genetisk variasjon og, spesielt, liten genetisk innavl ha størst levedyktighet. Dermed bør stedegne bestander med disse egenskapene prioriteres når det gjelder tiltak. I Oslo fylke og Akershus landskap i Viken fylke er det mistanke om at elvemusling har blitt spredd til flere nye vassdrag gjennom utsetting av ørret infestert med muslinglarver, fra Oslomarkas Fiskeadministrasjons (OFA) settefiskanlegg ved Sørkedalselva. For å avgjøre om muslingene i disse vassdragene er et resultat av utsettinger eller om de er stedegne bestander, ble det gjennomført genetiske analyser av muslinger fra de antatte utsettingslokalitetene, Sørkedalselva og flere referanselokaliteter på Østlandet. Disse genetiske analysene ble også benyttet til å vurdere genetisk differensiering, variasjon og innavl ved lokalitetene. De genetiske analysene viser at elvemuslingbestandene i Akerselva, Gørjabekken, Mosjøbekken, Raudsjøbekken og Tunnsjøbekken er et resultat av utsetting av ørret fra OFA. Analysene tyder også på at den ene muslingen som ble funnet i Rabillfløyta er et resultat av utsetting. Derimot viser analysene at bestandene i Lomma …

Hagen, I.J., Karlsson, S., Wacker, S., Florø-Larsen, B., Urdal, K. & Sægrov, H. 2023. Evaluering av frivillig kultivering av laks i Vestland fylke. Arnaelva, Daleelva, Loneelva og Osenelva Vestre Hyen. NINA Rapport 2174. Norsk institutt for naturforskning I dette prosjektet har vi evaluert den årsklassevise effekten av frivillig kultivering i fire vassdrag i Vestland fylke: Arnaelva, Daleelva, Osenelva Vestre Hyen og Loneelva. De fire vassdragene er utsatt for forskjellig grad av negativ påvirkning, der Daleelva er i den mest alvorlige situasjonen. Store giftutslipp fra Dale Fabrikker har flere ganger nærmest utryddet laksebestanden i vassdraget, og bestanden er i dag under sterkt press fra vannkraftproduksjon og innkrysning av rømt oppdrettslaks. Arnaelva er noe påvirket av regulering og sterkt påvirket av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks. Osenelva er regulert mens Loneelva er uregulert, og begge er mindre preget av innkrysning. I Arnaelva ble gyteårene 2014 og 2015 evaluert, og tilslaget av fiskeutsettinger for disse årene var lavt til moderat (henholdsvis 6,6 % og 13,8 %). Dette tilsier at det meste av laksen i Arnaelva var naturlig produsert. Forholdet mellom andel utsatt fisk, effektivt antall naturlig gytefisk og effektivt antall stamfisk indikerte en reduksjon i effektiv bestandsstørrelse som følge av kultiveringen (Ryman-Laikre effekt). Den observerte Ryman-Laikre effekten i Arnaelva kunne vært unngått ved et jevnere bidrag av antall avkom fra de ulike stamfiskene. I og med at gytebestandsmålet er oppnådd med hovedsakelig naturlig produksjon og det er et høstbart overskudd i elven, er det sannsynlig at gytebestandsmålet vil bli nådd, også dersom …

Using data from 309 localities with freshwater pearl mussel, Margaritifera margaritifera, in Norway, we analyzed the effect of several landscape and environmental variables on this species’ recruitment. Median summer air temperature and, to a lesser extent, percentage wetland cover in the catchment were the strongest (negative) influences on recruitment. This is the first study to show an effect of air temperature on recruitment across a wide range of populations. The results are of importance for the conservation of the species, particularly in the context of climate change.

Wacker, S., Larsen, B. M., Gosselin, M.-P. og Karlsson, S. 2022. Naturlig etablering av elvemusling i Homla. NINA Rapport 2224. Norsk institutt for naturforskning. I denne rapporten har vi undersøkt opphavet til en nyoppdaget forekomst av elvemusling i Homla (Malvik kommune). Slike nyoppdagete forekomster av elvemusling i vassdrag uten tidligere kjent forekomst kan være resultatet av ny-etablering eller av at en uoppdaget bestand av eldre muslinger begynner å rekruttere igjen. Det var ikke noen kjent forekomst av elvemusling i Homla inntil for få år siden. Det er nå observert en spredt forekomst av elvemusling i den anadrome delen av elva. De 32 undersøkte muslingene i 2020 besto nesten utelukkende av unge individer med en skallengde på mellom 54 og 90 mm, noe som tilsvarer en alder på mellom 10 og 18 år. Det ble bare funnet ett større individ (130 mm). Dominansen av unge individer kan tyde på at det er etablert en ny bestand i Homla, men funnet av én eldre musling gjør at en ikke kan utelukke at det er en liten gjenværende bestand som på grunn av endrede miljøforhold har begynt å rekruttere igjen. Ved bruk av genetiske metoder undersøkte vi opphavet til elvemuslingene i Homla. Resultatene viste at bestanden har laks som primærvert. Dette utelukker at muslingene kan ha hatt opphav i en ørretmusling-bestand ovenfor Dølanfossen (vandringshinder anadrom strekning), enten ved passiv transport av muslinglarver (glochidier) med elvevannet eller ved nedvandring av infestert ørret. Resultatene viste også en lav grad av slektskap mellom muslingene og at bestanden som de hadde opphav fra var stor, da effektivt antall gytere …